My hero

Denne oppgaven var ikke lett. Det er nok fordi jeg omgås så mange superhelter. For å nevne noen, er både foreldre, lærere og venner helter alle sammen. Absolutt alle individene trengs for at hverdagen skal gå rundt, har jeg lært fra faget sosiologi og sosialantropologi.
Men i denne stund skal jeg reflektere rundt faget norsk, så da skal jeg fortelle om min største helt noensinne, nemlig min mor.

Mamma er alltid den som drar meg opp fra tristheten, smerten, eller hva det nå kan være som er så fryktelig fælt noen ganger. Som den heltinnen hun er, har hun egenskapen å få andre glade. Det også når alt er som værst. Ikke bare hennes lille Marthe, men også elevene sine, kollegaer, venner og bekjente. Da kommer hun alltid med de geniale ordene som får meg til å smile. Som om det alltid er et lys i tunellen.
Det er mange som prøver og stjele mammas heltinnelige egenskap. Falskhet oppstår, og man blir slett ikke sett på som en helt. Min mor er absolutt ikke slik. Hun er seg selv på alle mulige måter, og smitter sitt gode humør og selskap på oss andre.
Samtidig kan også humøret til heltinner være blandet. Alle er vanlige mennesker innerst inne, og selv de kan ha tunge følelser. Da er det min tur som datter, å få opp humøret til min heltinne- min mor.