James Bond

Jeg er ei jente som ikke er så alt for interessert i actionfilmer. Jeg mener det har seg slik at de fleste helter finnes i slike filmtyper. Derfor, om jeg skal nevne en helt jeg har sett på film, må det bli James Bond. Han er både kjekk, sporty og smart. Han har de kvalitetene som gjerne forestiller heltefiguren, i min mening. Han blir lett sett på som "den gode part" og seerne heier på at helten vår gjør de rette valgene. Likevel er James Bond en som setter seg selv før andre, og det ikke akkurat den beste rollefiguren. Slik utrydder han skurkene. Utryddelse bruker å være et kraftig ord, men i Bond-filmene skjer det faktisk. Han tar livet av de alle. På film virker det som den mest normale ting, "Han er jo snill. Da er det i orden at han dreper".

Når det er James Bond selv som er under kniven og selv trenger en å bli reddet av, er det alltid noen som dukker opp og stiller opp for han. Det er et kjennetegn på alle de mystiske James Bond-filmene; han dør aldri selv. Kanskje det er det som gjør han til min helt? Overlevelse? Samtidig med utseendet da selvfølgelig..

My hero

Denne oppgaven var ikke lett. Det er nok fordi jeg omgås så mange superhelter. For å nevne noen, er både foreldre, lærere og venner helter alle sammen. Absolutt alle individene trengs for at hverdagen skal gå rundt, har jeg lært fra faget sosiologi og sosialantropologi.
Men i denne stund skal jeg reflektere rundt faget norsk, så da skal jeg fortelle om min største helt noensinne, nemlig min mor.

Mamma er alltid den som drar meg opp fra tristheten, smerten, eller hva det nå kan være som er så fryktelig fælt noen ganger. Som den heltinnen hun er, har hun egenskapen å få andre glade. Det også når alt er som værst. Ikke bare hennes lille Marthe, men også elevene sine, kollegaer, venner og bekjente. Da kommer hun alltid med de geniale ordene som får meg til å smile. Som om det alltid er et lys i tunellen.
Det er mange som prøver og stjele mammas heltinnelige egenskap. Falskhet oppstår, og man blir slett ikke sett på som en helt. Min mor er absolutt ikke slik. Hun er seg selv på alle mulige måter, og smitter sitt gode humør og selskap på oss andre.
Samtidig kan også humøret til heltinner være blandet. Alle er vanlige mennesker innerst inne, og selv de kan ha tunge følelser. Da er det min tur som datter, å få opp humøret til min heltinne- min mor.